Edgar B. Schieldrop
| Edgar Bonsak Schieldrop | |||
|---|---|---|---|
 Edgar Bonsak Schieldrop rundt 1940 | |||
| Født | 8. mars 1891 Brooklyn, USA | ||
| Død | 12. juni 1965 (74 år) | ||
| Beskjeftigelse | Ingeniør, matematiker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Paris, Sorbonne (1922) (akademisk grad: dr.scient., studieretning: mekanikk)[1] | ||
| Doktorgrads- veileder | Élie Cartan (1922)[1] | ||
| Barn | Bonsak Schieldrop | ||
| Nasjonalitet | Norsk | ||
Edgar Bonsak Schieldrop (født 8. mars 1891 i Brooklyn, USA, død 12. juni 1965) var en norsk ingeniør og matematiker.[2]
Familie
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av ingeniør Bonsak Kristian Gotaas Schieldrop (1859–1919) og Anna Borum (1866–1945) og vokste opp i Kristiansand og Bergen. Faren var av Schjelderup (slekt). I 1918 giftet Edgar seg med Karen Johanssen (1893–1976), som blant annet var av slekten Midelfart. Deres sønn Bonsak Schieldrop (1927–2001) ble ingeniør og anerkjent jazzmusiker.
Utdanning og jobb
[rediger | rediger kilde]Han var utdannet som bygningsingeniør ved Norges tekniske høgskole i Trondheim (1910–16), der han ble første formann i Studentersamfundet i Trondhjem.
Høiskolen vil gjøre dere til studerende, vi, Samfundet, vil gjøre dere til studenter. Den er blind som ikke øiner kløften mellom disse to ords betydning. Den som blott er det første uten å være det annet, han blir ingen mann, intet helt menneske - han kan i høiden drive det til professor.
Edgar Bonsak Schieldrop[3]
Fra 1919 var han dosent innen fagene mekanikk og matematikk samme sted. Edgar studerte i Paris 1920–21 med blant annet Élie Cartan, og i Berlin 1921–22 med Albert Einstein og Max Planck. Han ble Dr. ès sciences i 1922 i Paris på avhandlingen Sur une classification des accélérations avec applications aux théorèmes généraux. Fra 1929 til 1961 var han professor i anvendt matematikk ved Universitetet i Oslo.
Han skrev arbeider om mekanikk, hydrodynamikk og relativitetsteori, var kanskje mest opptatt av de formelle sidene ved mekanikken, og av dens aksiomatiske grunnlag. Han ble innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi i 1927 og i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i 1928.
Samfunnsengasjement
[rediger | rediger kilde]Han var utadvendt og engasjert i teknologiske og andre samfunnsmessige problemer. Han skrev gode og utbredte populærvitenskapelige bøker, og var kjent som en virtuos foreleser og foredragsholder. Han satt som formann i Den Polytekniske Forening (1936–41) og var styreformann i NRK i 1940.
Schieldrop ble en viktig person innen den norske radikalismen. I 1958 trykket avisen Orientering foredraget «På skilleveien i dette angstens og håpets århundre» som han holdt i Den Norske Ingeniørforening. Foredraget dannet grunnlaget for en «viktig artikkelserie der fremtredende norske vitenskapsmenn skulle skissere en håpets vei for et samfunn som knelte under vekten av pessimisme og atomopprustning».
Som ingeniør var Schieldrop opptatt av det muliges kunst. Han skrev: «I dag må signalet lyde som i Napoleons dager: Dristighet, dristighet og atter dristighet. Realisten i dag må være en fantast! For en virkelig realist i vårt århundre er bare den som i sine vyer kan svinge seg opp på høyde med tidens mulighet». Schieldrop ville utarbeide en «realitetens eventyrbok» som han ville henge opp for verden, peke på og si: «Se, dette kan vi i dag gjøre med vår jord.»
Utgivelser
[rediger | rediger kilde]- Schieldrop, Edgar B. (1961). Christiania spigerverk: 1853-1961. Oslo: Spigerverket.
- Schieldrop, Edgar B. (1958). Utvalgte kapitler av mekanikken. Oslo: Universitetsforl.
- Schieldrop, Edgar B. (1956). På skilleveien i dette angstens og håpets århundre. Oslo.
- Schieldrop, Edgar B. (1952). Teknikkens vidundere: i fartens tidsalder. Oslo: Gyldendal.
- Schieldrop, Edgar B. (1951). Teknikkens vidundere: i fartens tidsalder. Oslo: Gyldendal.
- Schieldrop, Edgar B., red. (1938). Moderne naturvidenskap. Oslo: Gyldendal.
- Schieldrop, Edgar B. (1939). Moderne teknikk: idéhistorisk fremstilling. Oslo: Gyldendal.
- Lancelot Hogben (1939). Vitenskap for hvermann. Oslo: Gyldendal. [Oversettelse ved Schieldrop]
- Lancelot Hogben (1937). Matematikk for millioner. Oslo: Gyldendal. [Oversettelse ved Schieldrop]
- Schieldrop, Edgar B. (1936). Flyvningens vidundere: fortalt for ungdom. Oslo: Gyldendal.
- Teknikkens vidundere i fartens tidsalder (1935). To bind, 1300 sider. Om teknologifronten innen biler, tog, fly, radio og telekommunikasjon. Oversatt til flere språk. Ny utgave 1952.
- Schieldrop, Edgar B. (1934). Professor Edgar B. Schieldrops tale til de studieinteresserte arbeidere: kringkastet 26 feb. 1934. Oslo: Arbeidernes oplysningsforbund.
- Schieldrop, Edgar, red. (1920). Norges tekniske høiskole: beretning om virksomheten 1910-1920. Trondhjem: Norges tekniske høiskole.
Kuriosa
[rediger | rediger kilde]- På Nardo (Vestlia/Steinan) i Trondheim finnes det en vei oppkalt etter ham, Edgar B. Schieldrops vei.
- Kaféen Edgar ved Studentersamfundet i Trondhjem er oppkalt etter ham.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ Edgar B Schieldrop i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Brochmann, Georg (1935). Studentersamfundet i Trondhjem gjennem 25 år: et bidrag til norske studenters historie. Oslo: Nasjonalforlaget. s. 26.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Edgar B. Schieldrop